• Er du i tvil om du skal møte til oppsatt tannlegetime, ring oss på telefon 22 44 83 40.

Tannfarge

Tannfarge

Fargen på tennene våre varierer. Noen har kritthvite tenner mens andre har gule. Men hva er det som bestemmer fargen? Og kan vi påvirke den?
Emaljen er vanligvis det hviteste på tannen. Under den finnes dentinet som er gulere og mer fargesterkt. Ettersom emaljen er gjennomskinnelig er det først og fremst dentinets farge som reflekteres og bidrar til tennenes farge. Er dentinet kraftig gult oppleves altså tannen som gul.

Misfarging på overflaten

Tannfargen påvirkes av mat og drikke. Du har sikkert hørt at rødvin, kaffe og tobakk kan forårsake misfarginger. om det dreier seg om ytre misfarginger kan tannlege eller tannpleier pusse det bort.

Dyp misfarging

Fargestoffer fra mat og drikke kan også gi dypere misfarginger.
I blant kan fargeforandringer til og med skyldes at pulpa, inne i tannen, har blitt skadet eller er død. I begge tilfeller kan bleking være løsningen for å få tannen, eller tennene, lyse igjen.

Fargen forandres med tiden

Til tross for at emaljen er hard og tett oppstår mikroskopiske sprekker der fargestoffer kan trenge inn. Med årene får derfor tennene en mørkere farge.

Iblant kan tannkjøttet trekke seg tilbake og blottlegge en del av rotoverflaten som består av dentin. Tannen ser da gulere ut ved tannhalsen. Dessverre er det ofte vanskelig å bleke denne delen av tannen. Det kan imidlertid finnes andre muligheter, snakk med oss om dette!

tannfarge-img2 tannfarge-img3

  • Before-Tannblekning
    After-Tannblekning
    FørTannblekningEtter

Børste bort det gule?

Det er en vanlig misfortåelse at gule tenner kan børstes hvite. Dessverre kan en for aktiv børsting isteden føre til det motsatte. Vi kan gi deg mer informasjon om hva man kan gjøre med gule tenner idag.

tannfarge-img4

Gule tenner kan bli hvite igjen med bleking.

tannfarge-img1c

Tannbleking av tenner

Det finnes ulike blekemetoder og undersøkelser viser at bleking ikke er skadelig om det utføres på riktig måte. La alltid tannlegen bedømme situasjonen først!
Overflatemisfarginger forårsaket av f.eks mat og drikke kan tannlege eller tannpleier fjerne med pussing.
Om misfargingen derimot ligger dypere kan en bleking være løsningen. Det blekemiddelet som brukes tar seg nemlig inn, via sprekkene i emaljen, til dentinet som finnes under og bleker det.
Nesten alle tenner kan blekes. Blekingen utføres vanligvis av pasienten selv hjemme. Det er viktig at tannlegen først undersøker tenner og tannkjøtt grundig og finner årsaken til misfargingen.
For å kunne bleke tennene må følgende kriterier være oppfylt:
  • Om du har fyllinger må de være av god kvalitet
  • Om du har hull (karies) må det behandles først
  • Overflatemisfarginger bør være fjernet
  • Tannkjøttet ditt må være friskt og du bør ikke ha andre sykdommer i munnen
  • Du bør være over 18 år

Ikke skadelig å bleke

For sterke blekemidler er ikke bra. Derfor bruker vi svakere, mer skånsomme midler som får virke i lengre tid.
Vitenskapelige undersøkelser viser at man med hjelp av et mikroskop kan se at emaljens overflate påvirkes noe. Det handler imidlertid om en svært liten påvirkning – man kan sammenligne det med den forandring som skjer når man drikker en flaske Cola!
  • Before-Tannblekning
    After-Tannblekning
    FørTannblekningEtter

Med bleking er det mulig å gjøre gule tenner lyse og hvite igjen

blekedetenner2b

bleking2

Forskjellige idealer gjennom tidene

Den japanske tanninnfargingen som var vanlig for over 4000 år siden er kanskje ikke den mest ønskede behandlingen idag. Da ble det ansett som fint å skaffe seg svarte tenner. De siste hundre årene har hvitere tenner vært idealet stort sett i hele verden – lyse tenner er jo tross alt den mest naturlige tannfargen.

Spiseforstyrrelser

Regelmessige brekninger over lang tid kan gi etseskader på emaljen. Ofte går det langsomt og kjennes ikke, men skadene kan bli omfattende.

Til sykdomsbildet av spiseforstyrrelser; anorexi og bulimi, hører regelmessige brekninger over lang tid. De sure oppstøtene som passerer munnen belaster tennene og kan gi etseskader på emaljen. Omfanget av disse skadene kan variere fra svært små til mer omfattende.

Som oftest er baksiden på overkjevens fortenner mest utsatt ettersom disse flatene treffes først av magesyren.

Hjelp når skaden er skjedd

Med moderne teknikker og materialer kan tannlegen lime på tynne keramiske fasetter. Behandlingen både bygger opp og beskytter tennnene i framtiden. Lignende beskyttelse kan i blant utføres med kompositt.

Å tenke på

Noe du bør tenke på er å vente en stund med å børste tennene etter at du har kastet opp. Magesyren løser nemlig opp emaljen og børster du mens tannoverflaten er bløtere, kan tennene skades.

Skyll istedet munnen med vann, eventuellt med fluorskylling som fås kjøpt på apoteket. Etter en halvtime har emaljen blitt hard igjen og tåler tannbørsting bedre.

For øvrig bør tennene børstes som vanlig morgen og kveld, men prøv å unngå tannkremer med mye slipemiddel og glem ikke rengjøring mellom tennene med tanntråd.

Unngå etsende drikker som f.eks appelsinjuice. Om du drikker juice eller lignende; skyll med vann etterpå.

Fortell oss om sykdommen din. Vi har taushetsplikt og kan hjelpe deg med å forebygge fremtidige skader!

NAV gir støtte
NAV kan i mange tilfeller gi støtte til oppbygging av tenner som er skadet pga spiseforstyrrelser. Vi kan informere mer om dette og hjelper deg med utfylling av trygdesøknad.

spiseforst1 spiseforst1b

Skallfasetter

Misfarginger, mellomrom, ujevnheter og stygge fyllinger kan det gjøres noe med. Skallfasetter er èn mulighet.
En skallfasett er et tynt skall, enten fremstilt i et keramisk materiale eller kompositt. Fasetten fremstilles individuelt for hver pasient og tann. Passformen blir derfor perfekt.
Skallfasetter fremstilles hovedsaklig for fortenner. Det finnes mange ulike årsaker til at en pasient ønsker fasetter. F.eks som erstatning for en avslått tann eller for å tette uønskede mellomrom mellom tennene.
Fasetten sitter godt fast og løsner vanligvis ikke ettersom den limes til tannen. Resultatet blir svært naturlig, takket være at fasetten ligner tannens egen oppbygning – nesten som et nytt lag med emalje!

Fasetter som holder

Skallfasettene fungerer omtrent som løsnegler i porselen. De skjuler sprekker, stygge fyllinger, store mellomrom eller tenner som har blitt mørkere etter en skade.

skallfasetter2 skallfasetter2b

Munntørrhet – Behandling

Munntørrhet kan ha mange ulike årsaker: Bivirkning av visse medisiner, sykdom, stress, nervøsitet eller munnpusting. Det er også vanlig med munntørrhet når man blir eldre.
Munntørrhet øker risikoen for hull i tennene. Krydret mat og drikke brenner og svir oftere i en tørr munn. Risikoen for skader som f.eks sår i slimhinnen øker når det ikke produseres tilstrekkelig med spytt i munnen.
Langvarig munntørrhet er en alvorlig tilstand og det er viktig at vi får vite hvilke sykdommer du evnt har og hvilke medisiner du bruker. Vi tar også kontakt med din fastlege for å diskutere hvordan vi kan hjelpe deg best mulig.

Årsaker:

Medisiner

Mange medisiner påvirker utskillelsen av spytt fra spyttkjertlene som kan gi forandringer i sammensetningen av spyttet. Beroligende midler, allergimidler og vanndrivende medisiner kan gi nedsatt spyttsekresjon. Som regel vil dette være avhengig av dosen man tar, og den vil som oftest komme tilbake hvis man slutter å ta disse medisinene.

Sykdommer

Det er også flere sykdommer som kan gi munntørrhet, f eks revmatiske sykdommer, sykdommer i lever og bukspyttkjertel og visse hormonelle forandringer. Høy feber, underernæring og faste kan også påvirke utskillelsen av spytt. Strålebehandling i hode og halsregionen kan gi ekstrem munntørrhet. Ødeleggelsen av vev i spyttkjertlene kan i mange tilfeller gå tilbake, men mange pasienter er plaget av dette i årevis.

Alder

Det er vanlig med munntørrhet når vi blir eldre. Spyttkjertlenes funksjon reduseres, slik de fleste andre kjertler i kroppen forandrer natur med stigende alder.

Øvrige årsaker

Munnpusting forårsaker ofte munntørrhet. Andre årsaker kan være stress og nervøsitet.

Lindring og behandling

Det er to måter å gjøre dette på; enten stimulere til økt spyttsekresjon eller å bruke spytterstatninger.
De fleste føler at det er mest effektivt å stimulere spyttsekresjonen. Både søte og sure næringsmidler kan øke spyttmengden, men det anbefales ikke hvis du har egne tenner. Har du protese (gebiss) derimot kan dette være nyttig. Det beste alternativet for de fleste er å bruke sukkerfri tyggegummi og pastiller, samt fluortabletter, og dessuten å drikke mye vann. Den som tar fluortabletter pga munntørrhet kan med fordel ta 4-6 tabletter og fordele dem utover dagen, helst etter hvert måltid. Du bør kontakte oss for å få råd med hensyn til dette. Det finnes også spesialpreparater, syrlige pastiller eller sugetabletter og kunstig spytt. Alt dette kan kjøpes på apoteket.

Er det noe annet jeg bør vite om munntørrhet?

Ja, det er faktisk mulig å få bidrag fra Folketrygden til tannbehandling i visse tilfeller. Hvis munntørrheten skyldes f.eks Sjøgrens syndrom, strålebehandling mot spyttkjertler, eller bruk av legemidler, er det mulig å få bidrag. Det må foreligge en sammenheng mellom sykdommen og den reduserte tannhelsen. Vi kan bistå deg med å søke det lokale trygdekontor om bidrag.
Da må alle opplysninger som har betydning for saken legges fram: tannlegens vurdering av den mulige årsaksammenhengen mellom sykdommen og tannhelsen, en behandlingsplan med kostnadsoverslag vedlagt røntgenbilder og evnt studiemodeller. Vanligvis er det også nødvendig med erklæring fra lege med diagnose og evnt en oppgave over de medisiner du tar som følge av sykdommen.

Spyttets funksjoner

Spyttet beskytter tenner og slimhinner. Spyttmangel øker risikoen for karies og tannløsning, sår i munnen og soppinfeksjoner. Det kan også forårsake smerte og svie.

Spyttet har mange ulike funksjoner, bl.a å spyle rent i munnen. For å kunne snakke, tygge og svelge er spyttets smørende evne viktig. Dessuten inneholder spyttet stoffer som hjelper til med å dele opp maten allerede i munnhulen. Det behøves også for smakens skyld.

Kroner

Når det er så lite igjen av tannen at den nesten er tapt, kan en krone ofte gjenskape funksjon og utseende. Kronen kan fremstilles i flere ulike materialer.
Det vanligste er at innerkjernen på en krone gjøres i et meget holdbart materiale, f.eks gull eller titan. De siste årene har også helkeramiske kroner blitt mer vanlig.

Hvordan foregår det?

Kroner lages individuelt for hver pasient. Tannlegen må vanligvis ta et avtrykk av tannen som skal repareres. Med hjelp av avtrykket fremstilles en gipsmodell og på denne lages deretter den sterkere innerkjernen. Flere lag porselen brennes på innerkjernen, noe som gir kronene et naturlig utseende og en naturlig form. Til slutt limes kronen fast til tannen.

Stiftkroner

I blant er tannen så skadet og kort at den ikke kan bære en krone. Da kan tannlegen forlenge tannen med en stift. Stiften settes fast inne i roten og tannen må da være rotfylt. På stiften kan det deretter festes en krone.
Stifter fremstilles ofte i en gullegering, men også i kompositt eller kullfiber.

Kompositt

komposittEn komposittfylling fungerer best ved reparasjon av små hull. En fordel er at materialet ser naturlig ut og at det kan limes til den gjenværende del av tannen.

Kompositt består først og fremst av en plast som er fyllt med en såkalt filler. Plasten er lettflytende og filleren består ofte av mikroskopiske små, harde glass- eller kvartskorn.

 

Fordeler og ulemper

Fordelen med kompositt er at fyllingen, i motsetning til amalgam, limer seg fast til tannen. Det betyr at vi vanligvis ikke trenger å bore bort så mye av tannen som når man lager en amalgamfylling. Kompositt kan også lages svært naturtro. Om hullet er lite blir holdbarheten som oftest lang.

Visse stoffer i kompositt kan være allergifremkallende, fremfor alt før fyllingen har stivnet. Snakk med oss om du har allergier!

Komposittfyllinger er også noe mindre egnet ved store belastninger og kan akkurat som andre konstruksjoner i munnen trekke til seg plakk (bakteriebelegg). Kompositter misfarges ofte med tiden, spesielt om du røyker, men de kan som oftest repareres uten at det er nødvendig å fjerne hele fyllingen.

Hvordan fremstilles fyllingen?

Før kompositten har herdet er den formbar. Kompositt krymper litt når det herder. Det spiller ikke så stor rolle om hullet er lite, men om hullet er stort kan spenninger oppstå mellom fyllingen og tannen. Om fyllingen slipper på et sted kan det dannes karies. Det kan også oppstå lekkasje som fører til at pulpa inne i tannen skades. Store hull repareres bedre med et innlegg eller en krone.

Fremtidens fyllingsmateriale?

Kompositter har blitt bedre det siste tiåret og mange mener at utviklingen nå har stoppet. Neste generasjon fyllingsmaterialer kommer trolig isteden til å utvikles fra ulike keramiske materialer.

Innlegg

Et større hull som går ned mellom tennene repareres vanligvis best med et innlegg. Enkelt forklart er det en fylling som er laget utenfor munnen.

Innlegg kan fremstilles i flere ulike materialer. Det vanligste er innlegg i keramiske materialer, gull og kompositt.

Fordeler og ulemper

En stor fordel med innlegg er at formen ved store fyllinger som oftest blir bedre sammenlignet med amalgam eller kompositt. Ulempen er at det tar lengre tid å fremstille et innlegg og kostnadene blir derfor høyere.

Hvordan foregår det?

Innlegg fremstilles individuelt for hver pasient. Tannlegen tar et avtrykk av tannen som skal repareres. Med hjelp av avtrykket fremstilles en gipsmodell og på denne lages deretter innlegget på et tannteknisk laboratorium. Til slutt limes innlegget fast til tannen.

Belastning og estetikk

er avgjørende for hvilket materiale som egner seg best i hvert enkelt tilfelle. Gull ansees å være en av de mest holdbare fyllingene som finnes. Et alternativ til gull er keramiske innlegg. (Porselensfyllinger)

Er de gjenværende tannveggene svært tynne er et innlegg som dekker over de tynne veggene ofte en bra løsning.

I de tilfellene hvor tannen er svært skadet fra før kan en krone være et bedre alternativ. En krone er omtrent som et dekkende innlegg med den forskjell at den kapsler inn større deler av den gamle tannkronen.

innlegg1 innlegg1b

Nye teknikker

Det finnes maskiner som kan fotografere et hull i en tann og deretter slipe til et keramisk innlegg mens pasienten venter. Dette er fortsatt ikke særlig utbredt, men det er spennende å se om dette kan være et alternativ til de keramiske innleggene som fremstilles hos tanntekniker. Uansett behøves tannlegen for å sluttføre arbeidet med innlegget.

Fyllingsmateriale

velgfyllingsmaterialeFylling, innlegg eller krone? Hvordan man velger å reparere skaden avhenger av hvor stort hullet er.
Om hullet er lite er en fylling (som f.eks kompositt) som oftest det rette valget. Er hullet større, og dessuten går ned mellom tennene, er et innlegg ofte et bedre valg.
I de tilfeller hvor hullet er så stort at sideveggene er for tynne til å kunne bære en fylling eller et innlegg, velger tannlegen som oftest å lage en krone. I blant er tannen så skadet eller kort at den ikke kan bære en krone. Da kan tannlegen forlenge tannen med en stift. Stiften settes fast inne i roten og tannen må da være rotfylt. På stiften kan det siden festes en krone.
Alle behandlinger hos tannlegen kan utføres smertefritt!

Fantasifull anbefaling

Plinius (23 – 79 e.Kr) anbefalte den som hadde tannverk å oppsøke et tre som var truffet av lynet og bite et stykke av
treet mens man holdt hendene på ryggen. Deretter skulle man legge trestykket på den syke tannen.

Videre anbefalte han å pirke i tennene med en tann som hadde blitt tatt fra en myrdet person.

Å spise en rotte av og til anså Plinius å være en utmerket måte for å holde tennene i bra stand.

Amalgam

amalgam1Nå for tiden er mange tannleger restriktive med bruk av amalgam. Det finnes ingen sikre bevis for at materialet er farlig for menneskekroppen, men det finnes andre årsaker til å velge andre alternativer.

 

Amalgam har lenge vært verdens mest brukte fyllingsmateriale ettersom det gir holdbare fyllinger. Det er ikke uvanlig med amalgamfyllinger som er over tyve år gamle.

Fordeler og ulemper

Amalgam er et holdbart materiale og det går raskt å lage en fylling med materialet. Det er også relativt billig.

I blant blusser debatten om bruk av bruk av amalgam opp. Kvikksølvets mekaniske egenskaper og dets påvirkning på menneskekroppen pleier da å stå i fokus. For tannhelsepersonalet som må håndtere kvikksølvet før det blandes til amalgam kan det innebære en viss risiko.

Statens helsetilsyn har i flere år frarådet bruk av amalgam på barn og gravide, fra 2003 er det innført en generell fraråding mot bruk av amalgam for alle pasienter.

Hvordan lages en amalgamfylling?

Amalgam inneholder det flytende metallet kvikksølv. Når kvikksølvet blandes med et pulver, vanligvis bestående av tinn, sølv og kobber, stivner det og blir til amalgam. I omtrent ti minutter er amalgamet formbart. Det er da tannlegen legger inn fyllingen. Når amalgamet stivner, sveller det og dette gjør at fyllingen klemmes fast i hullet.
amalgam2Amalgamet er ikke helt formstabilt, noe som innebærer at fyllingen med tiden passer dårligere i tannen. Selv om den første amalgamfyllingen kan holde lenge er det vanlig med sprekkdannelser i de gjenværende tynne tann veggene. Om disse tynne veggene etter hvert knekker blir det vanskelig å feste en fylling på nytt med god prognose, dvs. lang holdbarhet.

Amalgamsyke?

På 1980-tallet var mange pasienter urolige for elektriske spenninger i munnen, såkalt oral galvansime. I dag diskuteres fremfor alt eventuell kvikksølvforgiftning.

Fremtidig forskning kommer forhåpentligvis til å gi oss svaret på om amalgam er skadelig og i så tilfelle på hvilken måte.

NB! Amalgan er idag forbudt å bruke i norsk tannlegebehandling