• Er du i tvil om du skal møte til oppsatt tannlegetime, ring oss på telefon 22 44 83 40.

Kroner

Når det er så lite igjen av tannen at den nesten er tapt, kan en krone ofte gjenskape funksjon og utseende. Kronen kan fremstilles i flere ulike materialer.
Det vanligste er at innerkjernen på en krone gjøres i et meget holdbart materiale, f.eks gull eller titan. De siste årene har også helkeramiske kroner blitt mer vanlig.

Hvordan foregår det?

Kroner lages individuelt for hver pasient. Tannlegen må vanligvis ta et avtrykk av tannen som skal repareres. Med hjelp av avtrykket fremstilles en gipsmodell og på denne lages deretter den sterkere innerkjernen. Flere lag porselen brennes på innerkjernen, noe som gir kronene et naturlig utseende og en naturlig form. Til slutt limes kronen fast til tannen.

Stiftkroner

I blant er tannen så skadet og kort at den ikke kan bære en krone. Da kan tannlegen forlenge tannen med en stift. Stiften settes fast inne i roten og tannen må da være rotfylt. På stiften kan det deretter festes en krone.
Stifter fremstilles ofte i en gullegering, men også i kompositt eller kullfiber.

Kompositt

komposittEn komposittfylling fungerer best ved reparasjon av små hull. En fordel er at materialet ser naturlig ut og at det kan limes til den gjenværende del av tannen.

Kompositt består først og fremst av en plast som er fyllt med en såkalt filler. Plasten er lettflytende og filleren består ofte av mikroskopiske små, harde glass- eller kvartskorn.

 

Fordeler og ulemper

Fordelen med kompositt er at fyllingen, i motsetning til amalgam, limer seg fast til tannen. Det betyr at vi vanligvis ikke trenger å bore bort så mye av tannen som når man lager en amalgamfylling. Kompositt kan også lages svært naturtro. Om hullet er lite blir holdbarheten som oftest lang.

Visse stoffer i kompositt kan være allergifremkallende, fremfor alt før fyllingen har stivnet. Snakk med oss om du har allergier!

Komposittfyllinger er også noe mindre egnet ved store belastninger og kan akkurat som andre konstruksjoner i munnen trekke til seg plakk (bakteriebelegg). Kompositter misfarges ofte med tiden, spesielt om du røyker, men de kan som oftest repareres uten at det er nødvendig å fjerne hele fyllingen.

Hvordan fremstilles fyllingen?

Før kompositten har herdet er den formbar. Kompositt krymper litt når det herder. Det spiller ikke så stor rolle om hullet er lite, men om hullet er stort kan spenninger oppstå mellom fyllingen og tannen. Om fyllingen slipper på et sted kan det dannes karies. Det kan også oppstå lekkasje som fører til at pulpa inne i tannen skades. Store hull repareres bedre med et innlegg eller en krone.

Fremtidens fyllingsmateriale?

Kompositter har blitt bedre det siste tiåret og mange mener at utviklingen nå har stoppet. Neste generasjon fyllingsmaterialer kommer trolig isteden til å utvikles fra ulike keramiske materialer.

Innlegg

Et større hull som går ned mellom tennene repareres vanligvis best med et innlegg. Enkelt forklart er det en fylling som er laget utenfor munnen.

Innlegg kan fremstilles i flere ulike materialer. Det vanligste er innlegg i keramiske materialer, gull og kompositt.

Fordeler og ulemper

En stor fordel med innlegg er at formen ved store fyllinger som oftest blir bedre sammenlignet med amalgam eller kompositt. Ulempen er at det tar lengre tid å fremstille et innlegg og kostnadene blir derfor høyere.

Hvordan foregår det?

Innlegg fremstilles individuelt for hver pasient. Tannlegen tar et avtrykk av tannen som skal repareres. Med hjelp av avtrykket fremstilles en gipsmodell og på denne lages deretter innlegget på et tannteknisk laboratorium. Til slutt limes innlegget fast til tannen.

Belastning og estetikk

er avgjørende for hvilket materiale som egner seg best i hvert enkelt tilfelle. Gull ansees å være en av de mest holdbare fyllingene som finnes. Et alternativ til gull er keramiske innlegg. (Porselensfyllinger)

Er de gjenværende tannveggene svært tynne er et innlegg som dekker over de tynne veggene ofte en bra løsning.

I de tilfellene hvor tannen er svært skadet fra før kan en krone være et bedre alternativ. En krone er omtrent som et dekkende innlegg med den forskjell at den kapsler inn større deler av den gamle tannkronen.

innlegg1 innlegg1b

Nye teknikker

Det finnes maskiner som kan fotografere et hull i en tann og deretter slipe til et keramisk innlegg mens pasienten venter. Dette er fortsatt ikke særlig utbredt, men det er spennende å se om dette kan være et alternativ til de keramiske innleggene som fremstilles hos tanntekniker. Uansett behøves tannlegen for å sluttføre arbeidet med innlegget.

Fyllingsmateriale

velgfyllingsmaterialeFylling, innlegg eller krone? Hvordan man velger å reparere skaden avhenger av hvor stort hullet er.
Om hullet er lite er en fylling (som f.eks kompositt) som oftest det rette valget. Er hullet større, og dessuten går ned mellom tennene, er et innlegg ofte et bedre valg.
I de tilfeller hvor hullet er så stort at sideveggene er for tynne til å kunne bære en fylling eller et innlegg, velger tannlegen som oftest å lage en krone. I blant er tannen så skadet eller kort at den ikke kan bære en krone. Da kan tannlegen forlenge tannen med en stift. Stiften settes fast inne i roten og tannen må da være rotfylt. På stiften kan det siden festes en krone.
Alle behandlinger hos tannlegen kan utføres smertefritt!

Fantasifull anbefaling

Plinius (23 – 79 e.Kr) anbefalte den som hadde tannverk å oppsøke et tre som var truffet av lynet og bite et stykke av
treet mens man holdt hendene på ryggen. Deretter skulle man legge trestykket på den syke tannen.

Videre anbefalte han å pirke i tennene med en tann som hadde blitt tatt fra en myrdet person.

Å spise en rotte av og til anså Plinius å være en utmerket måte for å holde tennene i bra stand.

Amalgam

amalgam1Nå for tiden er mange tannleger restriktive med bruk av amalgam. Det finnes ingen sikre bevis for at materialet er farlig for menneskekroppen, men det finnes andre årsaker til å velge andre alternativer.

 

Amalgam har lenge vært verdens mest brukte fyllingsmateriale ettersom det gir holdbare fyllinger. Det er ikke uvanlig med amalgamfyllinger som er over tyve år gamle.

Fordeler og ulemper

Amalgam er et holdbart materiale og det går raskt å lage en fylling med materialet. Det er også relativt billig.

I blant blusser debatten om bruk av bruk av amalgam opp. Kvikksølvets mekaniske egenskaper og dets påvirkning på menneskekroppen pleier da å stå i fokus. For tannhelsepersonalet som må håndtere kvikksølvet før det blandes til amalgam kan det innebære en viss risiko.

Statens helsetilsyn har i flere år frarådet bruk av amalgam på barn og gravide, fra 2003 er det innført en generell fraråding mot bruk av amalgam for alle pasienter.

Hvordan lages en amalgamfylling?

Amalgam inneholder det flytende metallet kvikksølv. Når kvikksølvet blandes med et pulver, vanligvis bestående av tinn, sølv og kobber, stivner det og blir til amalgam. I omtrent ti minutter er amalgamet formbart. Det er da tannlegen legger inn fyllingen. Når amalgamet stivner, sveller det og dette gjør at fyllingen klemmes fast i hullet.
amalgam2Amalgamet er ikke helt formstabilt, noe som innebærer at fyllingen med tiden passer dårligere i tannen. Selv om den første amalgamfyllingen kan holde lenge er det vanlig med sprekkdannelser i de gjenværende tynne tann veggene. Om disse tynne veggene etter hvert knekker blir det vanskelig å feste en fylling på nytt med god prognose, dvs. lang holdbarhet.

Amalgamsyke?

På 1980-tallet var mange pasienter urolige for elektriske spenninger i munnen, såkalt oral galvansime. I dag diskuteres fremfor alt eventuell kvikksølvforgiftning.

Fremtidig forskning kommer forhåpentligvis til å gi oss svaret på om amalgam er skadelig og i så tilfelle på hvilken måte.

NB! Amalgan er idag forbudt å bruke i norsk tannlegebehandling