• Er du i tvil om du skal møte til oppsatt tannlegetime, ring oss på telefon 22 44 83 40.

Spiseforstyrrelser

Regelmessige brekninger over lang tid kan gi etseskader på emaljen. Ofte går det langsomt og kjennes ikke, men skadene kan bli omfattende.

Til sykdomsbildet av spiseforstyrrelser; anorexi og bulimi, hører regelmessige brekninger over lang tid. De sure oppstøtene som passerer munnen belaster tennene og kan gi etseskader på emaljen. Omfanget av disse skadene kan variere fra svært små til mer omfattende.

Som oftest er baksiden på overkjevens fortenner mest utsatt ettersom disse flatene treffes først av magesyren.

Hjelp når skaden er skjedd

Med moderne teknikker og materialer kan tannlegen lime på tynne keramiske fasetter. Behandlingen både bygger opp og beskytter tennnene i framtiden. Lignende beskyttelse kan i blant utføres med kompositt.

Å tenke på

Noe du bør tenke på er å vente en stund med å børste tennene etter at du har kastet opp. Magesyren løser nemlig opp emaljen og børster du mens tannoverflaten er bløtere, kan tennene skades.

Skyll istedet munnen med vann, eventuellt med fluorskylling som fås kjøpt på apoteket. Etter en halvtime har emaljen blitt hard igjen og tåler tannbørsting bedre.

For øvrig bør tennene børstes som vanlig morgen og kveld, men prøv å unngå tannkremer med mye slipemiddel og glem ikke rengjøring mellom tennene med tanntråd.

Unngå etsende drikker som f.eks appelsinjuice. Om du drikker juice eller lignende; skyll med vann etterpå.

Fortell oss om sykdommen din. Vi har taushetsplikt og kan hjelpe deg med å forebygge fremtidige skader!

NAV gir støtte
NAV kan i mange tilfeller gi støtte til oppbygging av tenner som er skadet pga spiseforstyrrelser. Vi kan informere mer om dette og hjelper deg med utfylling av trygdesøknad.

spiseforst1 spiseforst1b

Munntørrhet – Behandling

Munntørrhet kan ha mange ulike årsaker: Bivirkning av visse medisiner, sykdom, stress, nervøsitet eller munnpusting. Det er også vanlig med munntørrhet når man blir eldre.
Munntørrhet øker risikoen for hull i tennene. Krydret mat og drikke brenner og svir oftere i en tørr munn. Risikoen for skader som f.eks sår i slimhinnen øker når det ikke produseres tilstrekkelig med spytt i munnen.
Langvarig munntørrhet er en alvorlig tilstand og det er viktig at vi får vite hvilke sykdommer du evnt har og hvilke medisiner du bruker. Vi tar også kontakt med din fastlege for å diskutere hvordan vi kan hjelpe deg best mulig.

Årsaker:

Medisiner

Mange medisiner påvirker utskillelsen av spytt fra spyttkjertlene som kan gi forandringer i sammensetningen av spyttet. Beroligende midler, allergimidler og vanndrivende medisiner kan gi nedsatt spyttsekresjon. Som regel vil dette være avhengig av dosen man tar, og den vil som oftest komme tilbake hvis man slutter å ta disse medisinene.

Sykdommer

Det er også flere sykdommer som kan gi munntørrhet, f eks revmatiske sykdommer, sykdommer i lever og bukspyttkjertel og visse hormonelle forandringer. Høy feber, underernæring og faste kan også påvirke utskillelsen av spytt. Strålebehandling i hode og halsregionen kan gi ekstrem munntørrhet. Ødeleggelsen av vev i spyttkjertlene kan i mange tilfeller gå tilbake, men mange pasienter er plaget av dette i årevis.

Alder

Det er vanlig med munntørrhet når vi blir eldre. Spyttkjertlenes funksjon reduseres, slik de fleste andre kjertler i kroppen forandrer natur med stigende alder.

Øvrige årsaker

Munnpusting forårsaker ofte munntørrhet. Andre årsaker kan være stress og nervøsitet.

Lindring og behandling

Det er to måter å gjøre dette på; enten stimulere til økt spyttsekresjon eller å bruke spytterstatninger.
De fleste føler at det er mest effektivt å stimulere spyttsekresjonen. Både søte og sure næringsmidler kan øke spyttmengden, men det anbefales ikke hvis du har egne tenner. Har du protese (gebiss) derimot kan dette være nyttig. Det beste alternativet for de fleste er å bruke sukkerfri tyggegummi og pastiller, samt fluortabletter, og dessuten å drikke mye vann. Den som tar fluortabletter pga munntørrhet kan med fordel ta 4-6 tabletter og fordele dem utover dagen, helst etter hvert måltid. Du bør kontakte oss for å få råd med hensyn til dette. Det finnes også spesialpreparater, syrlige pastiller eller sugetabletter og kunstig spytt. Alt dette kan kjøpes på apoteket.

Er det noe annet jeg bør vite om munntørrhet?

Ja, det er faktisk mulig å få bidrag fra Folketrygden til tannbehandling i visse tilfeller. Hvis munntørrheten skyldes f.eks Sjøgrens syndrom, strålebehandling mot spyttkjertler, eller bruk av legemidler, er det mulig å få bidrag. Det må foreligge en sammenheng mellom sykdommen og den reduserte tannhelsen. Vi kan bistå deg med å søke det lokale trygdekontor om bidrag.
Da må alle opplysninger som har betydning for saken legges fram: tannlegens vurdering av den mulige årsaksammenhengen mellom sykdommen og tannhelsen, en behandlingsplan med kostnadsoverslag vedlagt røntgenbilder og evnt studiemodeller. Vanligvis er det også nødvendig med erklæring fra lege med diagnose og evnt en oppgave over de medisiner du tar som følge av sykdommen.

Spyttets funksjoner

Spyttet beskytter tenner og slimhinner. Spyttmangel øker risikoen for karies og tannløsning, sår i munnen og soppinfeksjoner. Det kan også forårsake smerte og svie.

Spyttet har mange ulike funksjoner, bl.a å spyle rent i munnen. For å kunne snakke, tygge og svelge er spyttets smørende evne viktig. Dessuten inneholder spyttet stoffer som hjelper til med å dele opp maten allerede i munnhulen. Det behøves også for smakens skyld.

Fargeforandringer

Misfarginger kan forårsakes av mat og drikke. En skadet tann kan også skifte farge.
Tannfargen varierer fra menneske til menneske. Tennene blir mørkere med årene. Mat og drikke påvirker fargen til tennene dine. Du har sikkert hørt at rødvin, kaffe og tobakk kan forårsake misfarginger. Hvis det dreier seg om overfladiske misfarginger kan tannlegen eller tannpleieren fjerne dem med en grundig pussing.
Fargestoffer fra mat og drikke kan også gi dypere misfarginger. Da kan en bleking være løsningen for å få tannen, eller tennene, lyse igjen.

Ulik farge på ulike tenner

Ulike deler av tannen har ulik farge. Tannhalsen er f.eks ofte mer fargesterk, og tyggekanten på fortennene lysere og ofte mer blåtonet eller gjennomskinnelig. Hjørnetennene er som oftest gulere og mer fargesterke en hva fortennene er. Tyggeflatene har vanligvis mørke furer i de naturlige sprekkene.

Skadde tenner

Fargeforandirnger kan skyldes at pulpa inne i tannen har blitt skadet eller dødd. Det er da viktig at du tar kontakt med oss slik at vi kan undersøke årsaken til misfargingen. En rotfylt tann som har blitt gråblå kan blekes ved hjelp av moderne, skånsomme teknikker.
Gamle fyllinger kan iblant misfarges. Misfarginger kan også skyldes karies – hull i tennene.

Genetiske sykdommer

Det finnes genetiske sykdommer som gir skader i emaljen av ulike slag. Det innebærer som oftest at emaljen ikke holder og faller av dentinet. Ofte er dentinet under emaljen kraftig misfarget og skifter til brun-svart.

Medfødte emaljeskader

En del har medfødte skader på emaljen som pleier å synes som en kraftig hvit flekk. Disse skadene har oppstått allerede før fødselen eller under ammingen. En årsak til dette kan være for mye fluortilførsel via moren eller senere til barnet. En annen kan være sykdom hos mor eller barn f.eks ernæringsmessig ubalanse. Man vet også at visse antibiotika (tetracykliner) gir emaljeskader om de gis til moren eller barnet i en tidlig fase.

En misfarget tann kan bli lys igjen ved hjelp av bleking.

fargeforandringer1

Tannlegeskrekk

Hver tiende nordmann lider av tannlegeskrekk (odontofobi), men i dag kan vi tilby mye hjelp og lindring for den som er redd.
Det vanskeligste for den som er redd for tannlegen er mange ganger å ta kontakt med en tannlege. Det kan være bra å vite at vi ser det som en av våre fremste oppgaver å hjelpe de som er redd. Det viktigste er først og fremst at du som pasient trives og kjenner deg trygg hos oss.

Behandlingsalternativer

Som lindring og hjelp finnes det flere alternativer for den som er redd for tannlegen. De første gangene kan det av og til være aktuelt å ta beroligende tabletter som vi skriver ut resept på før du kommer inn på behandlingsrommet. Vanligvis avtar dette behovet etter noen besøk hos oss. Ved første besøk setter vi av god tid til undersøkelse av tennene og hører hva slags erfaring du har fra tidligere tannlegebesøk.
Snakk med oss og fortell hvordan du har det. Vi har lang erfaring med pasienter med tannlegeskrekk/ odontofobi og har lagt forholdene ekstra godt til rette for at behandlingen skal være smertefri og så behagelig som mulig.
Moderne tannbehandling innebærer også at forebyggelse av skader er en viktig del av behandlingen. Om det først oppstår en skade som krever behandling medfører dagens behandlingsmetoder mye mindre boring enn før. Vi har nemlig nå materialer som både er tannfargede og som kan limes fast til tennene, noe som gjør at tennene ikke svekkes i like stor grad som tidligere.Det har nå også kommet teknikker som gjør at man kan fjerne karies uten å bore.
Et godt tips til deg som er redd for tannlegen er å bestille en time hos oss i dag slik at du får snakket med oss om tennene dine. Vår erfaring er at mange er svært lettet når de først har kommet til oss og ser at det ikke var så skummelt som de hadde trodd.

Vanskelig å ta kontakt med tannlege

Undersøkelser viser at cirka 10 prosent av befolkningen lider av uttalt tannlegeskrekk og cirka tre prosent av en ekstrem redsel, som ofte fører til at man unngår å besøke tannlegen.
Årsakene til tannlegeskrekk er flere, men mange forteller om skremmende opplevelser hos skoletannlegen eller at tidligere tannbehandling har vært smertefull. Moderne tannbehandling innebærer heldigvis at vi prioriterer å forebygge skader før de oppstår. Om det skulle være behov for behandling vil dette innebære mye mindre boring enn før og vi legger stor vekt på at behandlingen skal være smertefri. At våre pasienter blir forklart hva som skal skje før behandlingen er også med på å redusere redselen for tannlegebesøket.

Tannluker

Dagens moderne materialer og behandlinger kan hjelpe de fleste til å få tilbake utseende og funksjon til tross for at det mangler tenner.

Det finnes flere årsaker til tannluker. En tann kan ha gått tapt, kanskje i forbindelse med en ulykke. Det kan også dreie seg om en skade i festet som har ført til at tannlegen har måttet fjerne tannen. En del mennesker har til og med aldri hatt den manglende tannen – man kan nemlig bli født uten et eller flere tannanlegg.

Om pasienten ikke plages av mellomrommet og om risikoen for ubalanse er liten, behøver ikke tannluken å behandles. Det vanligste er imidlertid å gjøre noe med luken

tannl1 tannl2 tannl2b

Tannlegen kan hjelpe deg til å få tilbake en fulltallig tannrekke f.eks om du har vært utsatt for en ulykke.

32 i fullt oppsett

Normalt har vi mennesker 32 tenner. I blant hender det at man mangler et tannanlegg og derfor får færre.

Det finnes også de som får fler, men det er sjeldent. Når dette skjer sitter de ekstra tennene som oftest lengst bak i ganen.Først og fremst dreier det som en slags «tellefeil» av kroppen, men det kan også være forbundet med visse sjeldne
sykdommer.

Hos barn kan det være en blanding av melketenner og permanente tenner i en periode.

Visdomstenner

Visdomstennene sitter lengst bak i munnen. Vanligvis kommer de fram når du er mellom 18 og 25. Men det er ikke sikkert at alle visdomstennene dukker opp – visse får èn, andre får alle fire. Noen får ingen i det hele tatt.

Visdomstennene er de tennene som vanligvis kommer opp sist og det kan ta tid før de dukker opp. Er det dårlig med plass kan du få problemer. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å operere bort en eller flere visdomstenner.

De er av samme kvalitet som dine øvrige tenner. Forskjellen er at røttene kan se annerledes ut – de kan være flere og mer krokete. Posisjonen gjør at de ofte er vanskelige å holde rene. Tannkjøttet kan bli irritert. I blant kan det hovne opp på grunn av bakterieinfeksjon. Det pleier å hjelpe om tannlegen spyler og gjør det rent eller at du settes på en antibiotikakur.

 

visdomst1

Gjennomsnittsalder for frembrudd av tennene. Visdomstennene er lengst inn (20+)

Kjevene har blitt mindre

Arkeologiske funn har vist at kjevene var større og kraftigere før sammenlignet med hva de er idag. Det virker altså som at evolusjonen har medført at kjevene våre har blitt mindre og mindre. Kanskje skyldes det at våre levevilkår har blitt forandret.

Tennenes størrelse har dessverre ikke forandret seg like raskt, noe som kan medføre at det i blant blir dårlig med plass.

Tanngnissing

Vanligvis slites tennene ned langsomt. For en del mennesker går det imidlertid noe raskere. Årsaken kan være tannpressing eller tanngnissing. Dette skjer vanligvis om natten og uten at man er klar over det.

Ansiktet, munnen og tyggesystemet er et komplisert apparat. Mange faktorer påvirker balansen. Det finnes noen teorier om hvorfor visse mennesker gnisser og presser tenner, men noen sikre svar finnes ikke.

Tannpressing og gnissing kan føre til at tannhalsene blottlegges, at tennene slites ned og fyllinger går i stykker. Benet rundt tennene kan til og med løses opp.

Utløsende faktorer

Utløsende faktorer for tannpressing/gnissing kan være at bittet ikke passer sammen, at det mangler tenner eller at de står i en slik posisjon at likevekten forstyrres. Det kan også skyldes at kjeveleddene har skader eller at det sentrale nervesystemet som samordner tyggesystemet kan være påvirket f.eks gjennom sykdom eller stress. Det er vanligvis flere årsaker.

Symptomer

Mange er ikke klar over overbelastningen sin, mens andre har symptomer. Det kan dreie seg om smerter i rygg, skuldre, hode, øre og muskler, eller ømhet i tenner og kjeveledd. I blant kan det også innebære vanskeligheter med å gape eller lukke munnen, kjeveleddslyder eller låsinger.

Behandling

Tannlegen kan ofte tidlig se problemer og tilby help. Den vanligste metoden for å beskytte og i blant behandle en pasient for tannpressing eller tanngnissing, er en bittskinne.

Bittskinnen stabiliserer kjeven og avlaster kjeveleddene. Den kan også brukes for å forbedre funksjonen i tyggesystemet og bidra til at anspente kjevemuskler lettere slapper av. Dessuten beskytter den mot den slitasjen og belastningen på tennene som gnissingen forårsaker.

Skinnen brukes vanligvis om natten.

gnissing2 gnissing1

Stress og tanngnissing henger ofte sammen

En finsk undersøkelse har vist at mennesker som regelmessig gnisser og presser tenner kjenner seg mer stresset på jobben.
I følge undersøkelsen er det i større grad kvinner som presser og gnisser tenner og føler seg stresset.

De som oppga å ha de høyeste stressnivåene var de samme som rapporterte at de i større grad gnisset og/eller presset tenner.
26 prosent av kvinnene oppga at de følte at de gnisset/presset tennene av og til. 17 prosent av mennene ga samme svar.
Nesten 4 prosent av kvinnene og 1 prosent av mennene oppga at de gnisset og/eller presset tenner ofte.

 

gnissing3

I am message box. Click edit button to change this text.

Tannsten

Tannsten dannes av plakk, det vil si det belegget som legger seg på tennene dine.

Plakk som får bli sittende på tennene blandes med kalksalter som finnes i spyttet ditt. Blandingen blir hard og danner det som kalles for tannsten. Når det først har blitt dannet tannsten får du ikke børstet det bort. Da må du henvende deg til tannlegen eller tannpleieren som tar den bort med spesielle hjelpemidler.

Forebygg gjennom å børste

På sikt kan plakk og tannsten forårsake både karies og tannløsning. Om du rengjør tennene nøye både morgen og kveld rekker ikke plakket å feste seg. Slik reduserer du risikoen for eventuelle problemer på en enkel måte!

Henvend deg til tannlegen eller tannpleieren om du har behov for å fjerne tannsten.

Fjerning med laser i fremtiden?

Tannsten tas ofte bort med håndinstrumenter, men også ultralyd er en vanlig metode. Man har også begynt å eksperimentere med laser som i fremtiden kanskje kommer til å gjøre jobben enda raskere.

tannsten2

Foreløbig brukes håndinstrumenter og ultralyd for å ta bort tannsten.

Hevelse og ømhet

Hevelse og ømhet i munnhulen er et tegn på at det ikke står bra til. Det kan dreie seg om en infeksjon eller en skade.
En vanlig årsak til hevelse er rotspissinfeksjon. Dette behandles vanligvis med en rotfylling.
Visdomstenner, som oftest de i underkjeven som er på vei opp, kan også forårsake hevelse.

Bakterier – en vanlig årsak

Bakterier og matrester kan forårsake infeksjon i tannkjøttslommene. Symptomene kan da være hevelse, ømhet, rødhet og smerte. Dette kan tannlegen eller tannpleieren ofte avhjelpe med rengjøring og spyling.
Kontakt oss selv om hevelsen går over. Det er nemlig vanlig at problemet vedvarer til tross for at symptomene har forsvunnet!

Utsatte områder

Matrester som ligger igjen mellom tennene kan i blant forårsake infeksjon i tannkjøttet.

Mellom tennene, der det er vanskelig å rengjøre ordentlig, og i tyggeflater med dype furer, samles bakterier lett.

Tennene som sitter lenger bak i munnen rammes oftere av bakterieangrep enn fortennene.

Ising i tennene

Ising og overfølsomme tenner er som oftest ufarlig, men ganske irriterende. Det kan være flere årsaker.

Om det er vondt i en tann når du spiser noe kaldt eller drikker noe varmt kan det skyldes at du har slurvet med munnhygienen, at tennene dine er overbelastet eller at du har børstet for hardt. Hele tannen kan rammes av ising/overfølsomhet, men tannhalsene pleier å være ekstra utsatte ettersom det ikke finnes noen beskyttende emalje der.

Visse tannkremer sies å ha effekt mot ising. Det skyldes at de hjelper til med å plugge igjen de små kanalene på rotoverflaten. Ingen omfattende vitenskapelige bevis finnes for at det virkelig fungerer, men det skader ikke å prøve. En del mennesker opplever at det blir bedre.

Som hjelp mot isende tannhalser kan tannlegen eller tannpleieren i en del tilfeller legge på et tettende middel eller fluorbehandle de følsomme flatene.

Hull og slitte fyllinger

Ising kan også skyldes at du har et hull. Om det iser over lang tid bør du gå til tannlegen for å kontrollere. I blant kan det hende at du bør bytte ut en fylling som kanskje lekker.

Skadet pulpa

I enkelte tilfeller kan ising skyldes at pulpa er skadet og da må kanskje tannen rotbehandles.

Nervene reagerer

Tannens rotoverflate består av små kanaler. Disse er fylt med væske. Om det blir varmt eller kaldt, søtt eller surt eller uttørket på overflaten strømmer væsken fram gjennom kanalene. Da reagerer nervene i pulpa – tannen iser.

Er du plaget med ising bør du kontakte oss!

isingb

Et mikroskopisk bilde av rotoverflaten viser de små kanalene som kan bidra til ising.